Det er folk som er veldig effektive med tiden sin. De kan allokere det effektivt for familie, partner, moro, jobb, helse osv. Balanse mellom arbeid og privatliv, vil noen si. Jeg, derimot, kan ikke gjøre det, og jeg er endelig fornøyd med det. Jeg har en tvangsmessig oppførsel. Når jeg har "låst meg", kan jeg være på datamaskinen min i 15+ timer. Jeg kan gå uker uten å forlate rommet mitt. Jeg kan kutte ut all "støy" for å oppnå ett enkelt mål. Kanskje en dag i livet vil jeg finne den balansen, men akkurat nå omfavner jeg den jeg er og bryr meg ikke om samfunnsoppfatninger.