Sivilisasjonen hviler på koordinering, altså lover. Sivilisasjonen oppstår når lovgivere trer frem. lovgiveren bytter entropi (utnyttelsesfasen til en stabil sivilisasjon) mot høy varians (utforskingsfasen) inntil en ny stabil likevekt er funnet og syklusen gjentas.

Styrke er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for fremveksten av en lovgiver. Det må også være et overskudd av ressurser og et lesbart koordineringssystem for at en lovgiver skal kunne oppstå. Ellers får du bare varmere entropi.

Dette blir tydelig i tilfellet med barbarstammene utenfor det romerske Limes, som levde et liv med konstant konkurranse og sløsing med ressurser, men som klarte å koordinere godt nok til å utfordre Roma selv når de først kunne handle romerske varer

Disse ble både synlige statusmarkører (dvs. lesbar koordinering) samt pro- og anti-romerske fortellinger (mer lesbar koordinering), samt et overskudd av ressurser fra selve handelen.

Disse ideene er knyttet til relativt lite utforskede ideer om legitimitet i statsvitenskap. Det finnes den 'politiske formelen' til Mosca, hva mer?