De siste to ukene har jeg vært sammen med ulike onkler, tanter og jevnaldrende, noe som har fått meg til å innse hvor sant setningen «mange dør etter fylte 35» faktisk er. De har ingen interesse for sosial og teknologisk utvikling, og mangler estetikk i kulturelt mangfold. Den autoritære logikken i akademisk politikk og kontorpolitikk anvendes mekanisk på diskusjonen av alle saker, noe som ikke er annerledes enn for ti år siden. I slik «kommunikasjon» er meningen med kommunikasjon mer fra andres uttrykk, som desperat søker bevis som kan styrke ens egne fordommer. Dine følelser, erfaringer og observasjoner har ingen verdi for dem. En slik dialog er mer som et teaterstykke med sammenflettede monologer, og de sliter med å opptre for sitt imaginære publikum, i frykt for å miste hyllen.